om det å jobbe med barn med cp i nicaragua

har et par ting å tenke på etter å ha vært en ukes praksis i to klasser for barn med celebral parese. ting i nicaragua er ikke som hjemme for å si det sånn....
ungene som her har forskjellige grader av cp- ei jente har veldig god kontroll på armer og overkropp, men dårlig funksjon i bena og lite til ikke noe språk- helt nydelig da:) er så trist for jeg ser at om hun bare hadde fått muligheten til å trent seg opp i walker eller et eller annet så kunne hun fått så mye bedre funksjon i bena og blitt mer mobil....
en gutt i samme lasse er litt hardere rammet, men har fortsat god retningssans og treffsikkerhet med armene selv om de er stive...
en mindre gutt i en annen klasse minnet meg sånn om en viss kjekk kar jeg kjenner, bare litt yngere- ble helt satt ut av likheten! en del ufrivillige bevegelser, noe dårligere finmotorikk og syring på armene, men et engasjement ut av denne verden:) du får et smil for hver minste ting du gjør og gir og han viser en lærevilje uten like!!!
skolen har rullestoler som barna bruker når de er der- hjemme har de ikke det- der brukes barnevogner og hjemmelagete stoler. rullestolene er one size fits all, og man knyter fast ungene med reimer rundt livet- det blir mye haling og draing og heising da barna sklir ned kan du si. men merkelig nok nesten aldrig sure miner...
ståstativ og ståtrening tror jeg at jeg kunne skrevet et laaaangt kapittel om- stativene er spikret fast på en stor treplate og det er ikke mulig å tilte eller stille inn slik jeg er vant med. her holder vi ungen opp i stående stilling og setter dem inn i stativet og stramer til med belter rundt livet og bea (men på dette var benreimene ødelagt så da fikk man bare klare seg uten), føttene står i to spor, men er ike spent fast så de flytter på seg hele tiden. utfallet a det hele er da en gutt som sakte siger sammen, bøyer knærne og synker ned i stativet (da man heller ikke har korsett her). noe spesielt, men de prøver nå i hverfall- selvom jeg jkenner en del fysioterapauter som hadde gått i bakken om de så dette:)
skal få lagt ut noen bilder....
alle barna er skikkelig smarte om enn noe bedaglige noen av dem. lærerne er herlige, men gjør ting på en litt merklig måte: læreren skulle få en gutt til å peke på forskjellige kropsdeler, og det var masing ut av denne verden: rudy rudy rudy- ta på brystet ta på brystet ta på brystet ta på brystet, brystet brystet brystet, rudy rudy rudy!!!!! herregud ble helt svimmel jeg:) men det verste eller kanskej jeg skal si beste- er jo at ungene faktisk gjør det de blir bedt om- til slutt.

hadde en herlig stund på torsdag: har fått skrevet ut en norsk kommunikasjonsbok (den typen med farger og eggehoder), og hadde med for å vise dem. viste den for den minste gutten (5) og den mest erfarne læreren først. det ble en helt spesiell opplevelse- gutten ble bare så kjempeengasjert og tok poenget med å peke på bilder med en gang!!!!! helt utrolig:) hadde ikke fått oversatt alle bildene til spansk tekst så vi brukte litt på å forklare læreren, men hun virket som hun synes det var en fascinerende kommunikasjonsmetode. vi gikk gjennom boken sammen læreren gutten og jeg med litt tolkehjelp- veldig gøy å se guttens reaksjoner på bildene:) de hadde aldri vært borti dette før, men var enig i at det kanskje var lettere med dette, enn å prøve å lære barna tegnspråk. så nå går jeg i gang med å oversette og binde inn, og så skal klassene få hver sin kopi;)

til mattid går det stort sett i kjeks og ris. kjeks har de med hjemmefra, ris får de på skolen. alle spiser med munnen, ingen sonder her nei, og barna er faktisk overraskende runde i kinnene:) de bruker laang tid på å spise dette lille da...
vi fikk høre her om dagen at det faktisk er tilbud til de som er svakere enn de på denne skolen- de som har sonde (forresten litt usikker på om de egentlig skjønte hva jeg mente med det men), utlagt tarm, harden hjerneskader sengeliggende osv. det er en organisasjon son er frontet av utenlandske bidragsytere, og er da et gratis tilbud. tror det er som en bolig med dagtilbud i tillegg eller no? vi prøver å få til et besøk på et slikt sted- hadde vært så interessant:)
ellers så har vi fått vite at etter de er ferding på centro de education espesial ved 18 år forsøker skolen å plassere de ut i bedrifter, på kjøkken, gartnerier osv i jobb. noen steder får de betalt- andre steder ikke... vet ikke helt om de får støtte av staten her- tror kanskje ikke det.....
de driver i hvertfall med arbeidslivstrening fra de er ti år- i systue, kjøkkenhage, kjøkken, snekring, og slikt.

nei dette ble et langt innlegg- kanskje kjedelig for mange, men det er så mange oplevelser som bare må deles likevel- store inntrykk:)